En arbeidsplass med mennesket i fokus

Mange tenker kanskje at psykologi og arkitektur har lite med hverandre å gjøre. Sannheten er at det er tett sammenvevet og et eget fagfelt. Utformingen av et bygg er av stor betydning for kreativitet, trivsel og produktivitet.

– Arbeidstagerne er bedriftens største verdi, minst 20-gangeren i målt verdi. Dersom et bygg ødelegger for trivsel og forstyrrer produktiviteten – om så bare få prosent – får det raskt innvirkning på lønnsomheten, sier psykolog Oddvar Skjæveland, gründer av Mellomrom Arkitekturpsykologi.

Arkitekturpsykologen har forsket, forelest og praktisert i faget i over 30 år. Erfaringene har overbevist ham om at bygg både kan gjøre oss lykkelige og ulykkelige.

– Jobben er ikke et sted, men en tilstand. På samme måte som med kjærligheten, kan arkitektur og arealer som ikke fungerer godt, skade den viktige lykkefaktoren det er å mestre arbeid og karriere, slår han fast.

Det splitter nye kontorbygget Parallell på Løren er gjennomgående laget for at mennesker skal trives der.

Inspirert av naturen 

Høyreist og topp moderne ruver Parallell i det  sentrumsnære området midt mellom T-banestasjonene på Løren og Økern i Oslo. Bygget er plassert for å oppnå maksimal utnyttelse av dagslys i hele bygningen, og de 19.000 kvadratmeterne, fordelt over 16 etasjer, har utsikt både mot sjøen og hovedstadens grønne åser.

– Vi navigerer i en fysisk verden hvert eneste minutt av døgnet. I 95 prosent av tiden oppholder vi oss i en eller annen form for arkitektur. Det sier alt om hvor viktig det er å ta hensyn til dette når vi designer arbeidsplasser, sier psykolog Skjæveland.

– Menneskets bånd til naturen er uløselig knyttet. I prosessen med å utvikle Parallell ser jeg at det er foretatt fornuftige valg basert på både fysisk og mental trivsel, legger han til. 

I Parallell vil elementer som de store vindusflatene, fargevalg og materialbruk, den gode takhøyden, blomstrende gatekunst og energismart ventilasjon bidra til et godt arbeidsmiljø, økt trivsel og bedre produktivitet. 

Alle er de inspirert av naturen og visker forsiktig ut skillet mellom ute og inne. Det er noe vi mennesker beviselig verdsetter høyt.

Dobbeltsertifisert som et helsefremmende bygg 

Oddvar Skjæveland opplever at mange utbyggere har for liten bevissthet om hvor uunngåelig sterkt et bygg påvirker oss.

– De siste årene har vi heldigvis sett en betydelig endring der de menneskelige aspektene prioriteres i større grad. Skanska har lenge vært en av foregangsfigurene her. Det er ikke tilfeldig at Parallell blir dobbeltsertifisert innen de anerkjente ordningene WELL og BREEAM. De er tidlig ute i den nye fremtiden, sier Skjæveland.

Mellomrom Arkitekturpsykologi har vært initiativtager i utviklingen av en egen sertifisering for smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser, ivaretatt i SMAP-systemet.

– Gjennom å oppnå disse sertifiseringene, viser Skanska at de tar helse og bærekraft på alvor. Det hjelper ikke om et bygg kun er fint å se på. Alt henger sammen, påpeker han.

Fra innerst til ytterst

Mange av oss har hatt en arbeidsplass der det er for kaldt eller varmt, luften er dårlig eller det bråker fra ventilasjonssystemet. Vi kjenner på kroppen at vi ikke fungerer optimalt i et dårlig slikt miljø.

På Parallell sikrer Skanskas prisvinnende kjølesystem «Deep Green Cooling» et energibesparende og behagelig inneklima året rundt.

Jonas Gräslund, nylig pensjonert teknisk sjef i Skanska, regnes som hovedarkitekten bak den patenterte løsningen. De siste femten årene har han og teamet hans gradvis utviklet den robuste og klimasmarte kombinasjonen av teknologi.

– Innovasjon tar tid, men løsningen vi fant er mer energieffektiv enn tradisjonelle metoder, og kan redusere energiforbruket for kjøling av kontorbygg med opptil 80 prosent, sier Gräslund.

Under bygget på Løren er det boret en rekke 250 meter dype hull for å utnytte den naturlige og konstante temperaturen som finnes der nede i berget – uavhengig av årstid – til å kjøle ned bygget om sommeren og varme det på vinteren. 

– I våre  bygg tar vi de store investeringskostnadene før leietakerne flytter inn. Løsningen fører dessuten med seg vesentlig mindre vedlikeholdsbehov og lavere energiforbruk, forklarer Gräslund.

Den nye kontorfremtiden

I tillegg til søkelyset på medarbeidernes trivsel og et godt inneklima, er bedriftenes fleksibilitet satt høyt på agendaen i utviklingen av bygget. Fremtidens kontorer og arbeidsplasser krever mer fleksible løsninger når det gjelder arealutnyttelse, arbeidsformer og skalering av plassbehov. 

Ikke alle trenger egne møterom, for eksempel. På Parallell booker man møterom ved behov, og slipper å leie unødvendig areal som står tomme store deler av tiden. I byggets andre etasje ligger møteromsenteret med møterom i varierende størrelser og loungeområder tilgjengelig for alle i bygget. 

WELL - en sertifisering for sunne arbeidsplasser

• Luft
• Vann
• Ernæring
• Lys
• Bevegelse
• Termisk komfort
• Mental helse
• Lyd
• Materialer
• Fellesskap

Fem elementer som påvirker oss i kontorbygg:

1.  Funksjon 
   Dette handler om praktisk funksjonalitet, at man får gjort det man skal: God søvn på soverommet, godt måltid i spisestuen, konsentrert arbeid på kontoret, at helse og trivsel fremmes. Fysiske faktorer som særlig påvirker er for eksempel størrelse, interiør, ergonomi, støyreduserende, temperatur, IT.
   
   
2. Emosjon
   Handler om hvilke stemninger et rom eller sted setter deg i: Oppstemt, nedstemt, nøytral, stresset, avslappet osv. Dette kan særlig påvirkes av for eksempel medvirkning, ryddighet og i hvilken grad det er velholdt.
   
   
3. Relasjon
   Handler om hvordan relasjoner direkte og indirekte formes av arkitekturen: avstander, møblering, høydeforskjeller, gruppedannelser, logistikk, samhandling og ledelse.
   
   
4. Symbolikk
   Arkitektur er et sterkt språk når det gjelder å uttrykke enkle, sterke budskap (bygde budskap): stort, lite, mørkt, fargerikt, synlig, moderne, tradisjonelt, feminint, maskulint osv. Her er identitet og stolthet også sentralt.
   
   
5. Estetikk
   er ikke så subjektivt som noen vil ha det til, men kan måles som det vi kaller visuelle preferanser eller psykologisk estetikk.